Interosepsjon og psykisk helse

Interosepsjon handler om å kunne sanse og forstå signalene fra kroppen. Denne evnen påvirker både vår fysiske og psykiske helse – og kan styrkes med øvelse. 

Hva er interosepsjon?

Interosepsjon kan beskrives som «evnen til å sanse deg selv».

Denne evnen handler om å kunne sanse og tolke signaler som kommer fra ditt indre.

Til forskjell fra interosepsjon, kan eksterosepsjon være får evne til å sanse den ytre verden. Grensen mellom hva som sanses som det indre og ytre kan være uklar. For eksempel kan den ytterste hudfølelsen være å sanse det ytre, mens dypere sansning i underhuden kan være å sanse det indre.

Evnen til interosepsjon er viktig for å kunne opprettholde en balanse i kroppen, og det handler om alt du kan kjenne i din egen kropp.

Eksempler på dette er vist i figuren: 

Samspillet mellom kropp og hjerne

God evne til interosepsjon krevet at disse signalveiene fungerer normalt. Vi kan på mange måter si at interosepsjon handler om at hodet og kroppen er koblet sammen.

Signalene går på kryss og tvers av mange systemer i kroppen, f.eks hormonsystemet og nervesystemet. Dette er viktig for at kroppen og hjernen skal holde seg i balanse (homeostase). 

Sansesignalene må tolkes av hjernen for å gi mening. Tolkningen er ofte basert på våre tidligere erfaringer og hvilke forventninger vi har.

En av de viktigste signalveiene er via vagusnerven

Psykisk helse og interosepsjon:

Hvordan forbindelsen mellom kropp og sinn påvirker psykisk helse.

Interosepsjon handler om å sanse og tolke signaler fra ditt indre. Det betyr å legge merke til signaler fra kroppen, men også fra hodet, som tanker, bilder, minner og følelser.

Når vi forstår kroppens signaler bedre, kan vi lettere forebygge stress og psykiske plager.

Forskning viser sammenheng mellom evne til interosepsjon og psykisk helse. Redusert evne til interosepsjon har sammenheng med en rekke ulike psykiske helseplager, på tvers av diagnoser, som for eksempel angst, traumer, PTSD, langvarig stress og utbrenthet.

Mange psykiske plager har både «hjernesymptomer» og «kroppssymptomer». Vi kan oppleve fastlåste tanker, følelser, hjernetåke og konsentrasjonsvansker – men også muskelspenninger, svimmelhet eller smerter. Kropp og hode henger tett sammen. Psykiske plager kan gi kroppslige symptomer – og kroppslige plager kan gi psykiske symptomer. For meg blir et skille mellom det kroppslige og det psykiske kunstig.

Traumer kan «sette seg» i både hjerne og kropp. De kan påvirke deg lenge etter den traumatiske hendelsen faktisk skjedde, og er uavhengig av tid og rom. Et traume kan bidra til psykiske plager og sykdommer, som for eksempel PTSD, angstlidelser, uro eller utbrenthet. Det er viktig å huske at ikke alle som opplever et traume, utvikler psykiske plager. Kroppen har stor evne til å hente seg inn – særlig når vi får støtte og trygghet fra omgivelsene.

Når kroppen og hodet mister kontakten:

Hvordan traumer og stress kan påvirke kroppens signaler

Etter en vanskelig opplevelse eller et traume kan kroppen endre måten den oppfatter signaler på. Evnen til å kjenne etter og tolke det som skjer inni deg – interosepsjon – kan bli forstyrret. Da kan følelsene kjennes numne eller veldig sterke og overveldende. Dette kannes under- eller overaktivering – kroppens måte å beskytte og regulere seg på. Noen ganger kan det som skjer inni deg kjennes forvirrende. Hodet prøver å forstå, men klarer ikke tolke signalene kroppen sender. For eksempel, hvis du kjenner på sterk angst og utrygghet kan det bli vanskelig for det å kjenne på kroppens behov, som for eksempel sult. Hvis du ikke er klar over hva kroppen trenger er det vanskelig å ta vare på det. Hvis du ikke kjenner søvnighet, kan det bli vanskelig å prioritere søvn, eller hvis du ikke legger merke til at du er sliten, kan det være vanskelig å stoppe opp og gi deg selv hvile. Å trene på sansebevissthet er en viktig del av traumetilheling.

Ifølge boka «Kroppen holder regnskap» av Bessel van der Kolk, er det å ta bolig i egen kropp en sentral del i behandlingen av traumer. Vår selvfølelse er forankret i en livsviktig forbindelse med kroppen. Vi kjenner ikke oss selv fullt og helt hvis vi ikke kan tolke våre fysiske følelser. Vi må kunne oppfatte og handle i tråd med dem – for å kunne navigere trygt gjennom livet.

Ved langvarig stress, traumer og utbrenthet er det vanlig å «koble hodet fra kroppen». Det er en grunn til at dette skjer: hjernen beskytter seg mot smerten som kommer fra kroppen, for eksempel fra vonde følelser. Det kan være hensiktsmessig der og da, men gir redusert interosepsjon. Forskning viser at økt evne til interosepsjon har sammenheng med bedre regulering av følelser. 

Et vanlig godt råd ved utbrenthet er «å lytte til kroppen». Men hvordan skal du egentlig kunne lytte til kroppen hvis du egentlig ikke kjenner den?

Hvordan styrke evnen til å sanse deg selv?

Evnen til interosepsjon kan trenes opp. Dette er viktig for at du skal kunne lytte til din egen kropp og ta gode valg for deg selv.

Et godt sted å starte er å øke bevissthet om egen tenkning, følelser og kroppslige signaler.

Forsøk å legge merke til:

• Hvordan smaker maten du spiser?
• Hvordan kjennes klærne mot huden din?
• Kjenner du følelser i kroppen – og hvor?
• Kan du legge merke til tanker og la dem passere?
• Kan du kjenne hjertet ditt slå?

Gjennom teknikker som for eksempel oppmerksom bevegelse, berøring, pust eller meditasjon med kroppen kan vi styrke forbindelsen mellom kropp og sinn.

Ønsker du hjelp til å styrke forbindelsen mellom kropp og sinn? Les mer om individuell konsultasjon og verktøy her. 

Kilder og videre lesning:

Ønsker du å lese mer om sammenhengen mellom kropp, sinn og helse?

• Chen W, Schloesser D, Arensdorf A, Simmons J, Cui C, Valentino R, et al. The Emerging Science of Interoception: Sensing, Integrating, Interpreting, and Regulating Signals within the Self. Trends in Neurosciences. 2021;44:3-16.

• Khalsa SS, Adolphs R, Cameron OG, Critchley HD, Davenport PW, Feinstein JS, et al. Interoception and Mental Health: A Roadmap. Biol Psychiatry Cogn Neurosci Neuroimaging. 2018;3(6):501-13.

• Myskja A. Naturlig smertefri - hva du selv kan gjøre. Oslo: Cappelen Damm AS; 2023.

• Critchley HD, Garfinkel SN. Interoception and emotion. Curr Opin Psychol. 2017;17:7-14.

• van der Kolk B. Kroppen holder regnskap: Flux Forlag AS; 2021.