Kommunikasjon og relasjoner - betydningen av tilhørighet, grenser og kroppens signaler 

Mestringsmedisin Søyle 7 - Kommunikasjon og relasjoner

Gode relasjoner har stor betydning for helsen vår

Vi mennesker er flokkdyr. Behovet for tilhørighet er grunnleggende, enten det handler om mennesker, dyr, natur, arbeid eller samfunnet rundt oss. Å høre til og kjenne trygghet har vært avgjørende for vår overlevelse, og preger fortsatt nervesystemet vårt i dag.

Relasjoner kan bidra til regulering, trygghet og opplevelse av mening i hverdagen. 

Å «knytte bånd» og «gi til andre»

For mange mennesker er det også helsefremmende å kunne gi noe til andre. Det å bidra, støtte eller være til nytte kan styrke følelsen av verdi og mening.

Å gi handler ikke nødvendigvis om store handlinger. Det kan være å stille opp, lytte, dele tid eller være en del av noe større enn seg selv.

Det kan også handle om andre mennesker, dyr eller naturen.

Slike erfaringer kan virke regulerende på nervesystemet og bidra til både glede og tilhørighet – også for den som gir.

Mange synes det er vanskelig å be om hjelp, men det å bli spurt kan også gi den andre en opplevelse av å være betydningsfull.

Samtidig er dette tett knyttet til kapasitet. Når vi er slitne eller utmattet, kan evnen til å gi være redusert. Da er det ikke et mål i seg selv å bidra mer, men heller å ta vare på seg selv slik at det igjen kan bli rom for kontakt og gjensidighet.

Grenser som en del av tilhørighet

Samfunnet vårt er preget av høyt tempo, mange ytre krav og stor tilgjengelighet. Mobiltelefoner og sosiale medier gjør at vi i stor grad er tilgjengelige for andre hele tiden, samtidig som vi utsettes for mange sterke ytre inntrykk gjennom nyheter, varsler og scrolling. Det er ikke rart mange opplever at «hjernen er overbelastet».

Andre mennesker – familie, venner og kollegaer – er viktige for oss. Samtidig er det nødvendig å kunne sette grenser for å ta vare på seg selv. Hvis man over tid setter andres behov foran sine egne, kan man bli overveldet og utslitt. Manglende grensesetting er en kjent risikofaktor for utbrenthet, og mange beskriver at de har «overstrukket» seg over lang tid.

Tilhørighet kan ha mange former. Den kan romme både alenetid og samvær, både stillhet og kontakt, både kontakt innover og kontakt utover.

Å jobbe med grenser handler ikke om å trekke seg bort fra relasjoner, men om å ta vare på seg selv. Når grensene blir tydeligere, kan også relasjonene bli tryggere og mer bærekraftige.

Gjennom grensearbeid kan man bli mer bevisst på hva man skal ta til seg, og hva man trenger å skjerme seg mot. Interosepsjon og følelser kan være viktige veivisere i dette arbeidet, tett knyttet til egne verdier og det som er viktig for en. 

Behov for alenetid er ikke alltid det samme som sosial unnvikelse eller det å være ensom

Ikke all sosial tilbaketrekning handler om unnvikelse eller angst.
Ved stress og utbrenthet handler det ofte om utmattelse og redusert kapasitet.

Noen ganger trenger vi alenetid, stillhet og skjerming. Andre ganger har vi mer behov for sosial kontakt, samvær og resonans. Dette kan variere med kapasitet og «tilstanden vi er i» her og nå.

Sosialt samvær kan være nærende, men også kreve kapasitet. Alenetid kan være reparerende – særlig når den er selvvalgt. Det finnes ingen fasit som passer for alle.

Det å være alene er ikke det samme som å være ensom.

Ensomhet er et stort helseproblem og kan medvirke til mange ulike plager og sykdommer. Langvarig ensomhet er assosiert med økt stress, søvnvansker, smerter, nedstemthet og påvirkning av immunsystemet. Forskning viser også at ensomhet kan sette spor i hjernen og påvirke hvordan vi regulerer tanker, følelser og indre signaler.

Det er selve opplevelsen og følelsen av å kjenne seg ensom som kan være skadelig for oss.

Alenetid, når den er selvvalgt og i takt med egen kapasitet, kan være både nødvendig og helende. Noen ganger gir det ro å vite at man ikke er alene – selv om man trenger å være for seg selv. 

Kroppen som veiviser i relasjoner

Interosepsjon handler om evnen til å merke kroppens signaler innenfra. 
Pust, spenning, hjerterytme, uro, tretthet og indre stemninger gir viktig informasjon – også i møte med andre mennesker.

Kroppen kan gi tidlige signaler på:

• når noe er godt for oss
• når noe blir for mye
• når vi trenger mer avstand eller mer kontakt

Disse signalene henger nært sammen med våre verdier, behov og grenser.

Når vi lytter til kroppen, kan vi lettere kjenne hva vi skal ta til oss – og hva vi trenger å beskytte oss mot.

For noen kan det være godt å utforske relasjoner, grenser og kroppens signaler videre i samtale.

Her kan du lese mer om hvordan jeg jobber i individuelle konsultasjoner.